Fôring av ammeku før og rundt kalving

Av: Elisabeth Kluften, rådgiver Team storfe, Nortura

De som er i passe hold skal ha stabil fôring frem til kalving. I denne perioden trenger ikke kua annet fôr enn til å dekke vedlikeholdsbehovet.

Det er i denne perioden man har mulighet til å fôre ekstensiv og billig, men likevel må man sørge for at kuas behov til vedlikehold, tilvekst og til foster og mjølkeproduksjon dekkes. I tillegg skal det gis vitaminer og mineraler. Det er viktig å følge med på holdet på kua gjennom hele perioden og justere fôringa deretter.

Ved avvenning
Holdet på ammekua ved avvenning bestemmer hvordan fôringa gjennom resten av tida mot kalving skal legges opp. I mange besetninger ser man at avvenningstidspunktet på kalvene er seint (over 10 mnd), noe som fører til at kua er i dårlig hold ved innsett om høsten.

Oppfôring av tynne kuer er en kostnad i seg selv, samtidig er det en utfordring å greie å fôre opp kua i passe hold i god tid før kalving.

For å unngå dette problemet er det flere tiltak man kan gjøre om høsten:

1. Tidligere avvenning ( rundt 7 mnd. alder på kalvene)
2. Avvenne oksekalvene tidligere og la kvigekalvene gå igjen
3. Tilleggsfôre kalvene på beite ( kalvene kommer fortere i gang med å ta opp kraftfôr ved innsett og oppnår høyere avvenningsvekt)
4. Tilleggsfôre med grovfôr på beite ( krever at man har nok rundballekorger slik at alle kuene kan komme til å spise)

Næringsverdien i beite faller kraftig i slutten av august og gjør man ingen av de ovennevnte tiltak, vil man i de fleste tilfeller få tynne kuer ved innsett om høsten.

Gruppering
I en besetning vil du ha både førstegangskalvere, gamle kuer, feite kuer og tynne kuer. Disse vil igjen ha ulike energibehov og mulighet for oppdeling av kuflokken gjør det enklere å få alle dyra i passe hold. Kviger og unge kuer vokser fortsatt og trenger høyere fôrenhetskonsentrasjon i fôrrasjonen enn eldre kuer. I tillegg vil ofte eldre kuer med høy rangorden jage de unge vekk fra fôrbrettet. Åringer, 2-3 års gamle kviger/ førstegangskalvere og tynne kuer bør som minimum være i egen gruppe.

Tidlig i drektighetsperioden
I denne perioden kan en bruke fôr med lav fôrenhetskonsentrasjon uten at det påvirker kalven. Det er denne perioden som er best til å få kua tilbake i passe hold og vek. Kua er drektig, men fostertilveksten er foreløpig lav og kuas fôropptak/ behov er lavest tidlig i drektigheten.

De som er i passe hold skal ha stabil fôring frem til kalving. I denne perioden trenger ikke kua annet fôr enn til å holde levendevekta, dvs dekke vedlikeholdsbehovet.

Er man likevel kommet i den situasjonen at kua er i dårlig hold ved innsett om høsten, så bør man bruke tiden frem til 3 mnd før kalving til å justere holdet på kua. Dette betyr at du må inn med surfôr av god kvalitet. Har du bare halm tilgjengelig eller lite surfôr på lager, må du bruke kraftfôr i tillegg. Kyr som er magre når de kalver, er det vanskelig å fôre godt hold på etter kalving. Magre kyr har også lavere mjølkeproduksjon som går ut over kalvens tilvekst, samtidig vil det være større risiko for at de får manglende brunst/ brunstsymptomer. 

Er kuene i svært godt hold/ feite kan de tape 10-15 % av vekta uten at det gjør skade. Tildeling av 80 % av vedlikeholdsbehovet vil være aktuelt en periode for å få kua ned i passende hold. Er kua feit ved kalving vil den i tillegg til økt risiko for kalvingsvansker, ofte ha et lavere fôropptak i første del av laktasjonen og kan mjølke mindre enn kyr i passe hold.

Seint i drektighetsperioden og under kalving
Perioden 1-2 mnd før kalving er den mest kritiske perioden i året. Kua skal innen den tid ha oppnådd et passe hold for å få sterke friske kalver og raskt komme i brunst igjen. Energi og proteinbehovet øker med 20 % og mer i forhold til etter avvenning. Fosterveksten er stor og i tillegg forbereder kua seg til mjølkeproduksjon. I slutten av perioden kan også fôropptaket bli redusert p.g.a. av at fosteret og fostervann tar større plass i forhold til vomma. En bør siste måneden før kalving begynne overgangsfôring til mer energirikt fôr i form av godt surfôr eller økte kraftfôrmengder.

Prøv aldri å fôre opp kua i bedre hold i slutten av drektighetsperioden (1-2 mnd før kalving), de næringsstoffer du tildeler da vil først og fremst gå til fosterproduksjon og resultatet vil bli store kalver som medfører kalvingsvansker.

Perioden ved kalving og de neste tre månedene er perioden som krever størst tilgang på næring hos ammekua. Hun skal ha til mjølkeproduskjon, komme i reproduksjon, øke aktiviteten og hvis hun er ung også vokse. Hvis ikke fôringa dekker næringsbehovet i denne perioden vil det først og fremst slå ut i forsinket eller ingen brunst og vekttap.

Ønsker du hjelp til vinterfôrplanlegging i ammekubesetningen så ta kontakt med Team Storfe i Gilde Norsk Kjøtt.

Husk mineraler og vitaminer
I de siste åra ser vi stadig mer av sjukdommer og skader på dyr som skyldes mangel på mineraler og vitaminer i ammekubesetninger. Det kan feks vise seg som beinproblemer grunnet kalsiummangel, eller økt kalvedødelighet grunnet selen/ E-vitamin mangel.

Tildeling av vitaminer og mineraler er svært viktig i ammekubesetninger hvor det fôres med ensidig grovfôr og lite kraftfôr. Fôres det med mindre enn tre kilo kraftfôr, skal kuene uansett ha tilgang på mineraler og vitaminer.

Mange velger å sette opp en automat hvor kuene tar opp etter behov, følg likevel med på at alle kuene er å spiser i denne automaten. Har du ikke automat må du tildele mineraler og vitaminer oppå grovfôret. Her må du også følge med på at det tas opp av dyra, og ikke ligger igjen på fôrbrettet.

Er det ensidig fôring med for eksempel halm og brød er det anbefalt og bruke kalsiumrik mineralblanding. For å vite hvilken mineralblanding en bør bruke, er det aktuelt å ta fôrprøve som analyserer for mineraler og vitaminer eventuelt kontakte forsøksringen for å ta jordprøver. Dette er en sikkerhet for å unngå alvorlige mangelsykdommer som vil gi besetningen store tap og kostnader.

Tilgang på saltslikkestein er en selvfølgelighet i enhver ammekubesetning og gis i tillegg til mineraler og vitaminer.