Fra høner i miljøinnredning til frittgående

Av: Dina Vangen og Sverre Rædergård, Team Egg

Knut Espen Hystad, en fornøyd eggprodusent

For bare få uker siden kom det første innsettet med høner til det helt nyombygde hønsehuset til Knut Espen.

Miljøinnredningen fra Victorsson er revet ut og Landmeco aviarer er satt inn. Lyspærer i taket er byttet ut med ledpærer og det er montert nye led lysarmaturer på veggen. I tillegg er ventilasjonssystemet oppgradert med nye vifter og spjeld fra Skov. Skov styringsenhet er på plass på veggen i pakkerommet samt ny alarm som dekker både klima, produksjon og verpereder.

Det har vært en travel og spennende periode og det er godt at hønene nå endelig er på plass, sier Knut Espen. Det beste tipset han har å gi videre til eggprodusenter som står ovenfor en omstillingsperiode er å avsette nok tid og planlegge godt.

Slakting av forrige innsett ble gjennomført på 75 uker slik at det totalt ble sju uker for å få opp et velfungerende aviarsystem. I disse ukene er det lagt ned over 500 timer med egeninnsats. Selv har Knut Espen lagt ned 350 timer, i tillegg har familie og venner bidratt med om lag 200 timer, det meste i forbindelse med nedskruing og fjerning av det gamle anlegget.

Ut med gammel innredning – inn med ny
Fire dager gikk med til å fjerne gammel innredning og strippe anlegget slik at bare rammen sto igjen. I disse dagene var mange hender i aktivitet. Hønsehuset på gården er et elementbygg fra 2003. Det ble bestemt å demontere veggelementene i det ene taket på langveggen slik at rammene, oppdelt i lengder på 6 – 8 meter, enkelt kunne trekkes ut av en beltegraver med tømmerklo.

På utsiden ble den gamle innredningen klemt sammen og kjørt over av beltegraveren før det ble løftet over i en container.

Det var spenning rundt hvordan gulvet ville se ut etter at innredningen ble dratt ut, men det stålpussede gulvet viste heldigvis ingen tegn til skader.

Før Knut Espen satte i gang ble det sammen med leverandør fra Felleskjøpet utarbeidet en tidsplan med oversikt for når aktørene skulle gjennomføre arbeidet sitt. En god plan gjør at man enklere kan senke skuldrene i en nokså travel periode, sier Knut Espen.

Det gir trygghet å vite at en avtale er satt, og samtidig unngår man at ting blir glemt. En strukturert plan har gitt hønebonden selv muligheter til å bidra i arbeidet, og dermed også legge til rette for de ulike aktørene. Det kom fem montører fra Danmark for å installere, og etter ni dager sto aviarsystemet ferdig montert.

Landmeco var svært fornøyd med at Knut Espen hadde sørget for at pallene med utstyr var fordelt og plassert langs veggene, slik at de kunne jobbe effektivt med selve installeringen. Elektrikerne var på plass og gjorde mye av jobben med å trekke kabler og koble vifter og lys før aviaret ble installert. Det ble brukt rullestillas som gjorde jobben oppunder taket enklere og raskere å utføre. Knut Espen har vært godt fornøyd med oppfølging fra samtlige aktører, både Felleskjøpet, Landmeco og lokal elektriker, Sørum elektro AS.

Aviarsystemet består av to rekker med et mellomrom på 2,15 meter i aviar-aviar og aviar-vegg. Det er symmetri i aviaret slik at høna ikke vil oppleve forskjell avhengig av hvilken side den hopper fra. Ved hjelp av nettingvegg er huset delt i to, dette for å sikre en jevnere fordeling av høner på langs i dyrerommet. Selv har Knut Espen i den ene enden av aviaret laget en sykebinge, integrert i aviaret med alle nødvendige fasiliteter. Det er satt av god plass mellom aviar og pakkerom, en bredde på 3,5 meter. Litt ekstra god plass kommer godt med til strøballer, storsekk med kalkstein og traller med høner når nye høner skal inn.

Smarte valg
Knut Espen liker å finne smarte løsninger: toppnetting fra burinnredningen er brukt til nettingkasser foran luftinntak i veggen og vifter for å hindre at hønene flyr inn i luftinntakene og opp i lysfellene under viftene. Nettingremser er også montert over lysoppheng for å hindre at hønene bruker disse som vagleplasser. Eggtransportsystemet fra aviar og inn til pakkemaskin er fra gammel innredning og ga en kostnadsbesparelse på 100 000 kroner, men krevde to-tre dagers jobb og litt ombygging.

Knut Espen gjorde noen økonomiske vurderinger og valgte å investere i rullestillas og varmekanon (diesel, 29 kW). Når man må leie over en lengre periode blir leiekostnaden så stor at det er like greit å kjøpe utstyret selv, sier Knut Espen. Dette utstyret ble hyppig brukt under omstillingsperioden og vil også komme godt med senere.

En ny hverdag
Hønene ser ut til å trives veldig godt. Avstanden mellom aviarrekkene er perfekt for hønene å hoppe mellom. De kroer seg under aviarene og fordeler seg godt i aviarrekkene.

Første dagen måtte bonden hjelpe opp 500 høner, men antallet ble redusert raskt og bare fire dager etter innsett fant alle hønene selv sin plass oppe i aviarene ved lysdagens slutt. Stengselgrind under aviarene med elektrisk styring har vist seg å være et smart valg, og Knut Espen angrer ikke for at han la ned noen kroner her. Disse ble åpnet 10 dager etter at hønene ankom. Det at hønene har en rømningsvei under aviaret gir mindre stress ved inspeksjon, samt at totalarealet selvsagt blir vesentlig større. Ved enkel lukking- og åpningssystem er det greit å ha disse lukket fra lysdagen starter og til eggleggingen avsluttes i de første ukene før alle hønene har lært seg å bruke reira.

Som mange andre som stiller om i disse dager har også Knut Espen valgt å montere skraper under aviarene. Da slipper man det nokså tunge arbeidet med periodevis skyfling av strø opp på gjødselbandene.

Så langt er Knut Espen svært fornøyd med hønene og det nye frittgående aviarsystemet. Det er veldig interessant og spennende med ny produksjon og nye utfordringer. Det er en positiv opplevelse å komme inn i hønsehuset og betrakte unghønene som springer og flyr rundt i systemet, og som kroer seg i strøet. Så blir det spennende å følge med når hønene begynner å legge egg om ikke veldig lenge, avslutter en smilende hønebonde.

Men han legger heller ikke skjul på at det har vært en svært hektisk periode, og at det også har medført justering av noen knepp på beltereima.

Gjenbruk av toppnetting	Lysfelle