Stor oppslutning om samvirke en forutsetning for å ta ut pris

– Gjennom markedsreguleringen bidrar samvirket til at norske bønder kan oppnå priser på sine råvarer i samsvar med regjeringens målsettinger, sier landbruks- og matminister Sandra Borch. Foto: Vidar Sandnes

Av: Håvard Simonsen, Faktotum Informasjon

– Jeg mener at landbrukssamvirket har svært stor betydning for norske bønder! I norsk jordbruk har vi mange relativt små foretak som er spredt over hele landet. Gjennom landbrukssamvirkets mottaksplikt er de sikret tilgang til markedet uavhengig av hvor stort driftsomfang de har og hvor gårdsbruket er lokalisert. Samvirkets virksomhet har en betydelig markedsandel i foredlingen av produkter av melk, kjøtt og egg, og det gir norske bønder viktig markedsmakt. Gjennom sin markedsposisjon er samvirket prisledende og det bidrar til relativt like prisvilkår for alle produsenter, sier Borch.

– Jeg vil også understreke landbrukssamvirkets ansvar for markedsbalanseringen. I et uregulert marked kan prisvariasjonene på jordbruksprodukter bli store, noe som kan gi problemer både for bøndene og forbrukerne. Gjennom markedsreguleringen bidrar samvirket til at norske bønder kan oppnå priser på sine råvarer i samsvar med regjeringens målsettinger, understreker statsråden.

Samvirke styrker bondens posisjon

– Det er viktig med stor oppslutning blant primærprodusentene om samvirket. Uten at landbrukssamvirket har en stor del av førstehåndsomsetningen, vil evnen til reguleringsansvar, og dermed muligheten til å bidra til å oppnå priser i samsvar med Stortingets forutsetninger, bli vesentlig svekket, fortsetter Borch. 

Hun sier redusert oppslutning om samvirket på sikt vil kunne gi tap av markedsmakt og forhandlingsstyrke overfor andre aktører i matvarekjeden.

– Et sterkt og velfungerende landbrukssamvirke er en forutsetning for å styrke bondens posisjon i verdikjeden. Jeg mener derfor at det er viktig at norske bønder slutter opp om landbrukssamvirket, sier hun.

Konkurransedyktige vilkår for industrien

– Hva legger regjeringen i å «sikre samvirkenes rolle som markedsregulator, grunnlaget for en desentralisert næringsmiddelindustri og avtaker av norske råvarer fra hele landet», som det står i Hurdalsplattformen?

– For at vi skal kunne videreføre samvirkets markedsbalanseringsansvar må vi ha et sterkt importvern. Derfor skal regjeringen ivareta norske landbruksinteresser i handelsforhandlinger og ikke minst se på hvordan vi kan utnytte det handlingsrommet vi har i tollvernet. Gjennom jordbruksforhandlingene kan næringa påvirke utviklingen i landbruket, blant annet ved at vi under forhandlingene i fellesskap prioriterer de deler av jordbruket hvor vi har størst potensial for økt norsk markedsandel.

– Jeg vil også vise til at regjeringen i Hurdalsplattformen har fastsatt at næringsmiddel­­­industrien skal sikres forutsigbare og konkurransedyktige rammevilkår, og vi vil gjennomgå rammevilkårene for næringsmiddelindustrien for å sikre videre utvikling av næringen i Norge.

Ekstraordinært

– Nortura har nylig fått aksept fra avtalepartene, altså også staten, for å øke engrosprisene på kjøtt og egg på grunn av den voldsomme kostnadsveksten i landbruket. Er det naturlig at markedsregulator gis generelt større handlingsrom i bruk av virkemidler?

– Avtalepartene ble 1. februar enige om at Nortura som markedsregulator kunne øke planlagt gjennomsnittlig engrospris (PGE) for første halvår 2022 ut over det nivået som allerede var fastsatt. Jeg vil understreke at grunnlaget for dette var den ekstraordinære veksten i produksjonskost­nader og internasjonale råvarepriser. Partene gikk ikke inn på forslag om endring av jordbruksavtalens bestemmelser om PGE. Når det gjelder prisbestemmelsene i avtalen, vil jeg vise til at vi fra statens side også har et ansvar om å ivareta hensynet til andre markedsaktører og forbrukerne, sier Borch.

Hun viser til at det etter omsetningsloven er Omsetningsrådet som styrer bruken av avgiftsmidlene som kreves inn fra produsentene.

– Rådet har stor grad av handlingsrom i bruken av virkemidler. Både når det gjelder reguleringstiltak ved overskudd av råvarer, og gjennom virkemidler som kan fremme omsetningen av matvarer, sier Borch.

Viktig ansvar

– Hvilken rolle bør og kan staten spille når det gjelder å kompensere for merkostnadene samvirkeforetakene ofte har i forhold til andre aktører, for å sikre landbruk og mottak i hele landet?

– Markedsregulatorrollen som landbrukssamvirket har, er basert på en sum av rettigheter og plikter. Ut fra dette grunnlaget må samvirket avgjøre om de vil påta seg dette viktige ansvaret på vegne av norske bønder. Jeg mener det er av svært stor betydning for hele landbruket at Nortura er markedsregulator for kjøtt og egg. Og regjeringen vil bidra til å sikre samvirkenes rolle som markedsregulator, sier Borch. Hun peker på at det er Omsetningsrådet som årlig fastsetter en godtgjørelse til markedsregu­lator til dekning av de kostnader som administrasjon av reguleringen medfører.

– Det er også viktig å huske på at dyrevelferdsregelverket fastsetter maksimal reisetid for husdyr fra produsent til slakterianlegg. Dette setter rammer for lokaliseringen av Norturas anlegg ut over det som følger av markedsbalanseringsansvaret, sier hun.

Mange utfordringer i dagligvarebransjen

– Regjeringen har varslet en stortingsmelding om markedsmakt i verdikjeden for mat. Når kan vi vente at den vil foreligge?

– Konkurransesituasjonen i dagligvaremarkedet har vært gransket en rekke ganger de siste ti årene. Dessverre har alt tatt fryktelig lang tid, og forrige regjering hadde liten politisk vilje til å få på plass gode tiltak. Stortinget måtte presse på for å få på plass lov om god handelsskikk og et Dagligvaretilsyn som skal håndheve loven. I forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen om dagligvarebransjen for et år siden, kom vi også med en rekke forslag til tiltak og utredninger som vi ønsket at Solberg-regjeringen skulle ta tak i. Det ble det i svært liten grad levert på, og det ligger fortsatt mange utfordringer i bransjen. Det vil jeg nå ta tak i. Det handler blant annet om mer åpenhet, effektene av at dagligvarekjedene kontrollerer og eier stadig større del av verdikjeden og effekten av en økende andel EMV. Tidsrammer og hvordan regjeringen konkret vil gå inn i dette arbeidet, må vi komme tilbake til, avslutter Borch.